Arts
100 år har gått siden Knut Hamsun fikk Nobelprisen i litteratur for Markens grøde, romanen om «markgreven» Isak og nybyggerne på gårdene Sellanrå, Breidablikk og Måneland. Et «varsko til mit Slegtled», kalte Hamsun den, og et krigstrett publikum tok vel imot det store eposet om naturen og jordbruket – som for øvrig ble skrevet ferdig i en villa i Larvik. Alt ved Markens grøde har siden vært omdiskutert – kvinnesynet, sivilisasjonskritikken, biopolitikken og jordbruksidyllen. I dag strides økokritikerne om verket: Er den ekspansive nybyggingen på Sellanrå et bilde på en bærekraftig utvikling, eller tvert imot et uttrykk for en idé om stadig økende vekst? Markens grøde rommer både humor, naturlyriske skildringer og famøse utfall. Sentralt i verket står to barnedrap. Den satiriske skildringen av rettssaken er Hamsuns siste ord i en avisdebatt han hadde startet flere år tidligere, den såkalte «barnemordsdebatten». I dette foredraget gir litteraturprofessor Bjarne Markussen oss et innblikk i – og bakom – Hamsuns Nobelpris-roman.