Det ble drøye to timer med skravling, det, Selv om begge gjestene var litt skeptiske til sånt, så kjørte de på uten stans.  Så det der var ikke min skyld :-) . Og de hadde begge to dyp sympati for min søken etter svar, men begrenset tro på at jeg vil finne dem. Vi prater om ytringer og Ytringsfrihetskommisjon, Habermas og handling i en drøy time, før vi går over til økonomisk ulikhet og skattevarianter. Med en litten kaffepause omtrent på midten. 

Goffeng På Leting

Ytringer og ulikhet med Kjetil Rolness og Trygve Svensson

Karikaturene har en særegen plass i ytringsflaten vår. Spesielt når de blir satire. Da er de rå, skumle, morsomme, beskrivende ... og tidvis farlige. Og det skal de være. En stadig synkende forståelse av deres rolle er ikke bra. Dette har Erle Marie Sørheim også sett, og har skrevet boken Karikaturenes Historie.  Dagen etter lansering av boken kom en litt sliten Sørheim i studioet for å prate med entusiasme og bekymring om denne utviklingen.  Det ble bra. 

Karikaturenes historie

Noen ganger smiler podcastgudene.Et zombieargument er et argument som aldri vil dø, uansett hvor mye du hamrer løs på det med et balltre med schvære spiker i. Jeg ville gjerne lage en episode om slike argumenter i klimasaken. Jeg sendte en forespørsel om det til sjefsklimarapportskriver Bjørn Samset, som tilfeldigvis (ja, helt sant) holdt på med en bok om akkurat det.Det ble en god og lang samtale hvor vi fikk gått gjennom noen av de variantene man møter oftest fra klima"skeptikere". Men vi starter selvfølgelig med det aller, aller viktigste spørsmålet. Og jeg er veldig glad for at Bjørn satt av tid til podden midt i mediastormen som har kommet etter IPCC-rapporten han har vært med og skrive.

Klima og zombieargumenter med Bjørn Samset

Engelske Labour er i krise, og den krisa ser ikke ut til å avta med det første. En av hovedårsakene er at partiet har beveget seg bort fra det som var dets viktigste base: arbeiderklassen.  Her er det uendelig mye å lære for våre egne politikere. England er ofte fremtiden vår. (Slagordene under pågående valgkamp tyder vel egentlig på et de har lært en del av England allerede.)Jeg ble veldig glad da fagforeningsmannen, brannmannen, forfatteren og kommentatorene Paul Embery sa ja til å ta en prat med meg om dette. Det er en fascinerende historie. Og Embery har fått rett i sine spådommer om det meste de siste årene. Slike bør man lytte til. Og jeg finner folk som Embery å være mer relevante og interessante på dette området enn både akademikere og politikere flest. Hans bok heter Despised. Ikke overraskende sikter tittelen til hvordan arbeiderklassen blir sett på av en sjokkerende stor del av sitt gamle parti.  Vi fikk en time omtrent. Jeg skulle gjerne hatt to til, ettersom temaet er stort og vanskelig å tømme.Vi måtte snu oss fort rundt for å tidene våre til å passe. Så her er det hjemmestudio på begge to, med påfølgende lydkvalitet. Jeg beklager dette. Men det er jo noe podcastlyttere bør være vant til nå etter over et år med coronaopptak. 

Hva i alle verden skjedde med Labour?

Velger du politikken din med en slags kosmisk fri vilje, eller er du født inn i den? Står du fritt til å plukke blant de tilgjengelige politiske preferansene som ligger på buffettbordet, eller er din politiske personlighet satt av andre enn deg selv? "Født sånn eller blitt sånn" har vi kranglet om i norsk offentlighet siden Harald Eia satt det på planen med Hjernevask. Dette er et veldig fascinerende spørsmål. Og hva man mener om det styres ofte av omkringliggende ideologi. Psykolog Thomas Kleppestø har skrevet dokotorgradsavhandling hvor han forsøker å legge empiri til grunn. Resultatet er selvsagt for noen, farlig for andre. I tillegg prater vi om litt av hvert rundt omkring. Vi synes det ble en fin samtale, og jeg håper du er enig.

Politisk personlighet?

Hat og hets er igjen på alle forsider. Men det virker ikke som om mediabildet har særlig god kontakt med det bildet forskningsresultatene på dette viser. Og hvem er da bedre å snakke med enn Anine Kierulf fra Norges institusjon for menneskerettigheter og Kjersti Thorbjørnsrud fra Institutt for samfunnsforskning? For å få en litten realitetsorientering. Og for å kunne puste litt fritt i et heseblesende øyeblikk.Vi var enige om at det var best om vi var litt uenige. Så som vert forsøker jeg å dra det litt langt noen ganger, slik at de to kan hale meg inn igjen. Jeg vet ikke helt om det lyktes. Men samtalen var god, sku` jei si.

Hat og hets med Anine Kierulf og Kjersti Thorbjørnsrud.

Da er vi igjen inne i en periode med intensivering av konflikten mellom Israel og Palestina. I den anledning inviterer jeg inn Line Khateeb, leder for Palestinakomiteen. Vi er "på samme side" i denne debatten. Men det vi forsøker på her, er å steelmanne argumentene vi ofte møter i diskusjonen om skyld og synd i denne altfor langvarige hengemyra. Dere får selv avgjøre om vi gjør en skikkelig jobb.

Israel og Palestina - igjen og igjen

Som mange andre fikk jeg overload på amerikansk politikk etter valget. Så jeg har store hull i min forståelse av hva som har skjedd under Bidens første hundre dager. Derfor inviterte jeg inn tidligere leder i American Democrats Abroad Norway for å oppdatere oss. Vi er stort sett enige om ting. Men vi har et par brennbare uenigheter som også får luftet seg litt. Det ble en fin prat.

Lisa Cooper om Bidens første hundre.

Frankrike er på vei hodestups inn i en ny og ganske kaotisk valgperiode. De gamle strukturene er nesten borte, og utfallet er vanskelig å spå. Hva har skjedd, hvem er spillerne, hva påvirker hva, og hva skjer egentlig om Le Pen vinner? Det siste der fikk vi aldri grublet oss frem til. Men det er vel symptomatisk. For det er det jo ingen som vet.

Kaos i Frankrike med Franck Orban

Hvem er de fryktede masser? Hvem er de fryktende eliter? Hvordan snakkes de om, og er de så fæle som mange skal ha det til? Det er mye snakk om hvem som er "folk flest", den faktiske majoriteten og de truende mobber om dagen. Leivestad har skrevet bok om dette, og vi tar en prat. En prat som tas opp mellom stue i Berlin og kjøkken i Hølen, så her er det Covidkvalitet på lyden, dessverre. Jeg lengter tilbake til smittefritt studio. Men praten, den var bra, sku` jei si.

Frykt og avsky i demokratiet med Eirik Leivestad

Arbeiderklassen. Hvem var de, hvem er de, hva mener de og hvordan går det med dem? Jørn Ljunggren og Marianne Nordli Hansen har satt sammen boka med det ganske klare og velfungerende navnet "Arbeiderklassen".  Slike bøker trengs nå. Alle mener mye om denne demografiske gruppen. Men mye av det er basert på synsing og fingern-i-været-konklusjoner (skyldig, forøvrig). De er også i stor grad nøkkelen til mange politiske partier i hele Europa. De har iu flere land endevendt det partipolitiske bildet. Det er viktig å få en oversikt over dem. Denne boka søker å gi en slik oversikt. Ljunggren kommer innom studioet, og vi bruker en oval time på å snakke om det. Det ble bra, og om et interessant tema.

Arbeiderklassen, rett og slett.

Harald Eia har undersøkt hvordan vi har klart å få til det fantastiske systemet vi lever i her opp på berget. Han begynner med kaldt, rennende vann, og ender opp med en hyllest til landet hvor intet øye forblir tørt. Vel ... om ikke her på podden, så i hvert fall på TV. Kjøp boka vi snakker om. en er overbevisende, og vil gi deg ny kontakt med hvor heldig du er som får leve her oppe.

Harald Eia om Mysteriet Norge

Når man lager podcast må man av og til strukturere samtaler nøye. Spesielt om de er korte. Andre ganger - og dette er min favoritt - sikter man på en mellomting av struktur og improvisasjon. Den siste varianten er der man bare trykker på startknappen ett eller annet sted, og nesten lar samtalen fare dit den vil. Denne episoden er så definitivt en slik. Den er en episode etter mitt eget hjerte. Den går fra lattermilde beskrivelser av farlige hendelser til småmørk alvorstone. En lang, kaotisk prat, rett og slett. Men ispedd kunnskap og dyp innsikt. Slike episoder er ikke for alle. Men av og til må de bare lages. Spesielt når man får på to typer av dette slaget.  Og så beklager jeg llitt ydtrøbbel. Jeg lover bedring.

Seltzer og Josephsen: skrullebukker og farer i USA.

Asle Toje har skrevet nye bok: Gullbrikkespillet. Den handler om et Europa i småkrise, sett gjennom hennes ruiner. Et fugleperspektiv fra bakkenivå, nærmest. Han inviterte seg selv og leder av Agenda Trygve Svensson til å snakke om den. Og hvem kan si nei til noe sånt?Det ble en vid og god samtale med fin flyt. Vi kom innom mye, men ikke på langt nær nok. Og de to timene fløy forbi, akkurat som de skal når en podcast fungerer. Så kos døkk. Det gjorde vi.

Gullbrikkespillet: Trygve Svensson og Asle Toje om Europa.

Det koker i lærerstanden. Årsakene er så mange at jeg ikke har klart å få full oversikt over dem. Men en god prat med Simon Malkenes må jo være et godt sted å begynne. Er du lærer og har noen reaksjoner på det som blir sagt her, eller om du mener noe viktig mangel, ta kontakt. Det blir ikke siste episode om skolen, dette.

Hvorfor koker det blant lærerne, med Simon Malkenes.

Denne podden er produsert av meg, Espen Goffeng, i samarbeid med Tankesmien Agenda. Jeg står ansvarlig for innholdet.Her skal vi snakke om litt av hvert som har med kultur, samfunn, politikk og økonomi å gjøre. Men vi skal innom mye annet også. Kjønnsdebatt, historie, ytringsfrihet, innvandring, nasjonalisme, menneskenaturen, klima og humor. You name it. Vi tar veldig gjerne imot tips om hva folk vil høre om og hvem de vil høre det fra. Og vi tar gjerne ris og ros her på Facebook-siden.Men hovedfokuset vårt skal helt klart være på problemene sosialdemokratiske partier sliter med rundt omkring. Deres nedgang er bekymringsverdig. Hva har skjedd med dem, og hva har de gjort feil? Sosialdemokratiets partier er i jo forvitring i mange europeiske land, og ytre høyre styrker seg. Labour er – etter et elendig EU-valg - i full fart på vei inn i et nytt traume med avhoppere og interne stridigheter. Hvorvidt de vil være i stand til å vinne et valg i nær fremtid virker å være avhengig av om deres motstandere skyter seg selv i foten med et enda større kaliber enn de selv gjør.Sverigedemokratene er sannsynligvis ikke ferdige med å vokse, og sosserna i Sverige har gjort sitt dårligste valg siden begynnelsen av 1900-tallet. AfD er på fremmarsj, og de nye sjokkerende tallene Bundestag nettopp har frigitt om kriminalitet og integrering kommer ikke til å stoppe denne veksten. EU-parlamentet går mot høyre. Macron er IKKE en seier for venstresiden. Og i løpet av et knapt år ble han byttet ut som «Europas nye ansikt» til fordel for Matteo Salvini. Det er krise i Europa.I USA klarer Demokratene ikke helt å hamle opp med Trump, som ligger på samme nivå av popularitet som Obama gjorde på samme tid i sitt opphold i Det Hvite Hus. Og om AP igjen vil bli det statsbærende partiet det en gang var er et åpent spørsmål. Ifølge professor i politikk Matthew Goodwin er vi nå inne i en fase hvor det ikke bare er snakk om hvordan disse partiene skal komme tilbake til sin gamle plass. Men også om hvordan de i det hele tatt skal overleve over lang tid. Hva har skjedd?For å finne ut dette, skal vi konsentrere oss mye om det viktigste spørsmålet alle disse partiene burde spørre seg: hva i all verden har de gjort feil? Vi kan ikke slå oss til ro med «vi fikk ikke frem budskapet vårt» eller «noen slemme menn har lurt velgerne». Om man til stadighet taper sine løp til det som virker som svakere motstandere, så må man først og fremst se på sitt eget treningsregime.Her i Norge har vi en litt unik posisjon: vi kan i veldig stor grad se vår egen fremtid. Det som skjer i resten av Vesten, kommer oftest hit. Derfor skal vi være internasjonale av oss. «Hald frem som du stevner» er jo bare et godt råd om skuta er på vei i riktig retning, og en trygg havn venter forut. Den havnen er ikke der nå. Vi må lære av feilene rundt oss før de kommer hit.Dette kommer til å dukke opp igjen og igjen. Men det er langtfra alt vi skal snakke om. Så kom med forslag om alt mellom himmel og jord, og forvent overraskelser. Vi skal forsøke å riste ganske kraftig i buret fra tid til annen.Dette skal gjøres ved å bruke podcastformatet slik det er ment å brukes: med lange, rolige samtaler uten en satt tidsramme. Vi snakker til vi føler at vi er ferdige. Vi tilstreber å dra tempoet ned, ikke opp. Vi fører samtaler, ikke debatter. Selv når gjester og samtaleleder er veldig uenige med hverandre. Vi holder redigering og unødvendig produksjonsverdi på et minimum.